Siste selskap i spisestua

Livet her på Godager går sin gang, med mye ar beid som preger dagene. I skrivende stund høres lyden av gravemaskinen, hakking og karer i arbeid ute, mens innendørs er fortsatt livet forholdsvis normalt med lyden fra barn i lek og stearinlys på bordet. Så får vi se hvor lenge det går før det rives og bankes her inne også. Etter 13 år med inntens restaurering skulle jeg tro jeg var blitt vandt, men...
Forrige helg hadde jeg seks blide og nydelige jenter på besøk. Jeg gledet meg så til å fylle spisestua med venninneprat og venninnelatter, for siste gang slik stua er nå. Littegranne vedmodig kanskje også, for jeg er glad i spisestua akkurat som den er, men det blir fint å innlemme den i et allrom og få brukt disse kvadratmeterne i huset mer enn vi gjør i dag.







Å pynte til fest er en koselig syssel. Gjøre det hjemmekoselig og trivelig for gjestene som skal komme. Det å kunne ta en tur i hagen og se hva den kan by på til både festbord og rundt om ellers i huset. Klippe litt her og litt der og ta det med inn for å sette dem i vaser, og lage stemningsfulle blikkfang som øynene kan hvile på. Den vakreste blomsten som ble plukket inn for kvelden, var nok Austin rosen Eglantyne. Den sart rosa fargen, de tettfylte kronbladene som danner hver enkelt blomst med store, høyreiste hoder, den skjønne duften om man stikker nesa nedtil. Også i min blomsterrike hage er Eglantyne uten tvil en av hagens vakreste.







Nydelig rosanyanser og helt fantastiske roser satt i krysallvase glir godt inn sammen med lysestaker og osteklokker av glass. Jeg er ganske sikker på at den stod og beundret seg selv i speilet fra speilbuffeen også...





I en vase på bordet ble det plukket inn blomster fra flere slags blomster i hagen, og i min runde vase av fattigmannssølv, ble det et lite tegn på hva som finnes der ute av blomstrende blomster akkurat nå...



...mens den andre lille vasen av fattigmannssølv fikk huse kun en enkelt duggfrisk rose. Damaskenerrosen Rose de Recht er den mest fargerike rose som vokser hos meg, frisk og hardfør er den og dermed ei takknemlig rose å ha i hagen. Min interesse for farger forandrer seg i takt med sesongen. På våren vil jeg gjerne ha fargene så sarte og delikate, mens etterhvert på sensommeren og høsten kan det gjerne være litt mer fylde i fargene og det gjør ingenting om fargene blir sterkere og mer intense, slik som naturen selv blir det.





De fleste av pelargoniene mine har flyttet innendørs, de gjør seg liksom ikke så godt lenger blant jordhauger og plastikkrør i hagen. Inne pryder de mer, de har jo blitt ganske store og temmelig blomsterrike er de, så det er koselig å få glede av dem i stuene. De bidrar også med sitt til å forlenge den gode sommerfølelsen. Sinkkanna hadde jeg plukket inn kvister fra hjertetreet vårt for anledningen. Et hjertetre har kjempesøte hjerteformede blader og nydelige høstfarger i tillegg. Dekorativt som bare det. Det er fint med noe stort og ruvende i den rause og herlige kanna.
Med god mat på bordet skulle vel det meste ligge til rette for en hyggelig kveld. Og slik ble det. :-)




Ønsker deg en fortsatt fin høst! Klem Trine