Noe varmt i koppen (og i kroppen)

Når kveldsmørket for lengst har senket seg, slik som det er ute akkurat nå, kjennes det så godt om man får tid til en rolig stund og nyte en kopp med noe varmt. Høsten er så absolutt en fin tid har jeg tenkt mange ganger i høst, til tross for at dagene oppleves som veldig travle, har jeg mer og mer oppdaget at jeg faktisk liker denne årstiden ganske godt. Jeg liker selvfølgelig det sprakende fargespillet når det står på, men også slik som det er ute nå, litt rått og fuktig, småkaldt med mørke kvelder, i påvente på julen. Det er liksom duket for innendørs kos og hygge, stearinlys, lunhet, fyre med ved, strikketøy og ei bok (jeg leser riktignok ingen bok for tiden, men ønsket er der om å starte på ei skikkelig god bok som bergtar meg helt...).





Noen ting er mer nostalgiske og stemningsskapende enn andre, og for meg er gamle emaljerte noen av de bruksgjenstander som jeg synes har skikkelig sjarme og gir landlig hygge der det står. Dette lillle emaljerte fløtespannet er et lite minne fra tur til Toten i sommer, kjøpt i en hyggelig bruktbutikk på Lena.




Nå som ungene er i seng og aktivitetsnivået roer seg litt i heimen, vil jeg gjerne sette på vannkjelen og lage seg en kopp med noe godt. Ofte tar jeg Chai te som er kjøpt i løs vekt på en te- og kaffebar. Den er deilig krydret og anbefales virkelig. Om man vil ha noe mer kakaoaktig, synes jeg en kopp med Obtions er et godt alternativ. Eller jeg gjør som i kveld; en kopp med Cappocchino med dryss på toppen. Drysset er nok ikke egenkomponert, inspirasjonen kom fra et eldre Boligplussblad. Om man blander 1/3 kanelpulver, 1/3 kakao og 1/3 vaniljesukker og heller over ei koselig saltbøsse e.l. av glass, får man et velsmakende og dekorativt cappoccinodryss. Smaker godt og pynter også vakkert opp.




Med ønske om hyggelige høstkvelder til dere! Klem Trine