Sommerens buketter fra hagen

Jeg før har nevnt her på bloggen, at blomstene i hagen min gir meg masse glede. Det å dyrke frem disse nydelige vekstene, se det spirer og gror, så et lite frø og få ei plante av det, stelle og legge forholdene til rette for at de skal vokse og trives, la det bugne i bedene og ha så mye blomster at man med god samvittighet kan plukke buketter. Det gir meg mening. Og ekstra koselig er det å kunne glede andre ved å skjenke dem blomster fra egen hage.
Jeg har kikket litt på bukettene jeg laget og tok bilde av i fjorårets sesong, og synes det var godt å se blomsterynde nå i slutten av februar.

Det hele starter i begynnelsen av mai, da ble en blåveisbukett fra hagen satt i en av mine favorittmugger.






I den samme søte mugga kom en raus bukett hvitveis og lyste opp på stuebordet. Jeg må nok innrømme at hvitveisen ikke er plukket i egen hage, men i grøftekanten i nærmorådet vårt.

Kan nesten fornemme den gode vårduften fra disse.....

I juni springer mine første roser ut; nemlig pimpernellrosen Totenvikrosa. På et av vårens loppemarkeder kjøpte jeg denne vårgrønne vasen fra Stavangerflint, og de to passet godt sammen.

Denne buketten synes jeg selv ble herlig, da den strutter av høysommerblomster i friske farger. Det var koselig å kunne gi denne til ei kjær venninne da jeg var oppe hos henne på lunsj i sommer.

Pioner, pioner, pioner.... jeg elsker mine lyserosa Sarah Bernhard pioner! Et par-tre stykker av de store blomsterhodene, og man har en hel bukett. Stjerneskjerm er med og underbygger pionenes skjønnhet, uten å prange for mye og konkurrere om oppmerksomheten.

Bare noen stilker med nyseryllik, som er så søte og delikate i all sin enkelhet.

Det er ikke så mye som skal til for å skape deilig sommerstemning. Alt kjennes så sommerlig og godt når sola skinner inn gjennom stuevindet og lyser på de yndige blomstene som står i små vaser under pelargoniumen som strekker seg mot taket. Alle spiller de på samme lag med sine rosanyanser, ton i ton.

Denne sinkmugga krever noen blomster for å kunne fylles, noe pionene klarer uten problemer.

Et hageselskap med venner under epletrærne i august. Erteblomstene sørger for god duft til bordet, ellers brukte jeg både bergmynte, kapsler fra avblomstret valmue, ei sart rosa rose og eplekart for å lage et hyggelig bordpryd.

Det heter seg at det er bedre å gi enn å få, og det opplevde jeg virkelig da jeg gav bort denne sommerbuketten til naboen fordi hun hadde hjulpet oss med katten vår. Oi, så glad hun ble, hun synes den var så fin. Klart man blir kjempeglad selv når man får glede noen slik. :-)

Den hvite store mugga mi er jeg glad i, og den blir ikke mindre herlig med en nydelig bukett lyserosa roser fra rosebusken Martin Frobisher i. Disse kanadiske rosene blomstret i rikt monn utover sensommeren. Jeg måtte grave opp buskene mine når gravemaskinen krevde området, og er spent på om de overlever den dårlige og provisoriske plassen jeg gav dem. Dette er jo generelt svært hardføre og robuste roser, men om det skulle gå galt etter den strenge vinteren, skal de erstattes, for denne rosa må jeg ha i hagen fremover.

I september ville jeg ha skikkelig duftorgie og fargesprakende blikkfang på bordet, og erteblomstene jeg sådde i vår kunne plukkes til en god bukett og lyse opp i vasen av fattigmannssølv.

Masse gode sommergleder har jeg fått ved å ha en hage og dyrke blomster jeg synes er vakre. Gleder meg til den nye sesongen, der nye små og store buketter skal finne veien inn i stua, for ikke å snakke om nye vandringer rundt i hagen med saks i hånd for å plukke inn små blomstergleder man kan sjenke noen man setter pris på.

Klem fra Trine