Frostfylt morgen

Denne morgenen i november var den kaldeste så langt i høst. Gradestokken viste flere blå grader, og naturen viste seg med et lag innhyllet i rim. Så utrolig vakkert det blir når gnistrende krystaller svøper inn høstens naturlige forfall. Med kamera i hånden måtte jeg ut en tur og fange noen blikkfang denne morgenen, vel vitende om at om noen timer er mye av det magiske borte. Solen er allerede i gang med å varme, og værmeldingen har lovet en strålende dag på Østlandet.


























Lammeøre har et herlig og karakteristisk bladverk. Det er både mykt (som lammeører) og har en nydelig gråfarge. Frosten er lekker på dette bladverket.
I høst har mine asters rukket å blomstre. Denne blålilla er ikke i blomst hvert år, det kommer ann på hvor kaldt eller mildt vær høstmånedene byr på. I år har det jo vært så snilt høstvær, og min store tue med sentblomstrende asters har vært i blomst i ukesvis allerede.



























Blomsterstandene til syrinhortensiaen står fortsatt høyreist i en lysebrun farge. Fint, synes jeg. Et akeleieblad dekorert med rimperler til høyre. Enkelt, naturlig og vakkert.

























Austinrosen Eglantyne har vært trofast i blomst siden juli. Denne rosa isknoppen er sesongens siste den byr på, nå takker for seg for denne gang. Jeg har hyppet den godt for vinteren og gleder meg til gjensynet til våren og alle de nydelige, store, duftende og romantiske blomstene den vil bære frem neste sommer. Ei utrolig flott rose som jeg håper å få ha i mange år.


























I det som jeg pleier å kalle for yndlingsbedet har jeg både Geranium og et prydepletre. De små prydeplene med rim gir meg julefølelse denne frostfylte morgenen. Jeg gleder meg så til julemåneden!























Jeg vet det er mange der ute som kjenner som jeg, man gleder seg til desember endelig er her. Det er godt å ha noe å glede seg til og se frem mot. Men dagen i dag skal også leves. Ta vare på den, nyt øyeblikkene som blir gitt deg.
Klem Trine