Blomsterfryd i hagen - tross alt

Hei, her er jeg endelig igjen. Langt mellom hvert innlegg for tiden. Endelig kom sommerferien for meg, etter en voldsomt hektisk periode hvor man såvidt var hjemom mellom aktivitetene. Men det ble bare en ordentlig feriedag, for lørdag morgen på en treningstur med sykkel, var jeg uheldig og syklet av. Resultatet ble knekt kragebein, utrolig leit å starte ferien på denne måten. Det er så mye jeg burde hatt gjort som står på vent, og det er så mye jeg har lyst til å gjøre, som hagesysling. Men jeg har funnet ut at jeg må innfinne meg med situasjonen og rett og slett være glad det gikk så bra som det gjorde. Og tross alt er jeg hjemme med mine fire gode gutter, og jeg kan vandre rundt i hagen hver dag, lukte, plukke inn noen små buketter, rive opp litt ugress... Etterhvert får jeg jo til mer og mer. Innimellom småturer i hagen, kan jeg sitte med god samvittighet, lese, se tv, kose meg. Faktisk en sjelden mulighet til et rolig liv som jeg jo ofte savner mer av, det er bare slik at når man ikke kan annet så vil man ikke ha det riktig så rolig...  Hagen betyr mye denne årstiden. Går jeg en tur i hagen og ser alt som vokser, gror og blomstrer, kan jeg kjenne gode følelser sitre i brystet over alt det vakre som faktisk gror i min egen hage. Tenk, roseblomstringen har begynt! Hvilken fryd! Akkurat nå har jeg Therese Bugnet (den første), Totenvikrosa, Frylingsduft, Stanwell Perpetual, Mary Rose, Rosa glauca og Hurdalsrosen i blomst. På min lille hagevandring i dag plukket jeg inn en liten bukett fra Hurdalsrosen sammen med den sarte blå storknebb og satte den i en liten melkemugge på  kjøkkenbenken. Skjærsminen min som heter Finn står også i vakker blomsterskrud ved terassen, og dufter himmelsk når man entrer uterommet.

Revebjellene har også begynt å komme! Nydelige revebjeller i herlige nyanser av rosa, hvit og creme. Vidunderlige planter som jeg ikke vil være foruten i hagen min. De er jo toårige, og visse år har jeg lite revebjeller. I år kommer jeg til å få mange, og jeg gleder meg!

I staudebedene bugner det, slik jeg liker det. Kattemynte, akeleier og egensådde valmuer (Coral Reef) vever seg nærmest inn i hverandre.

Pionene har så smått startet blomstringen, og jeg vet jeg har uker med masse beundring på hagerundene mine og store, fantastisk vakre pionhoder til glede i krukker og mugger innendørs.Denne er en av mine yngste piontuer i hagen, og heter Raspberry Sundae. Bildet er tatt mot et av de nye kjellervinduene vi har satt inn i kjelleren.

En pion er fullt utsprunget, og måtte selvfølgelig foreviges. Dette er silkepionen Duchesse de Nemourus, en nydelig hvit og delikat pion.

Den søte benken som mannen min kom hjem med fra søppelfyllingen med for noen år tilbake, står trofast under et av hagens gamle epletrær. De høyreiste staudene i forgrunnen er Vendelrot (Valeriana). Den har jeg mye av i hagen, og synes den er ekstra søt når den står med lys rosa perleknopper som her. Vendelrot er høyreist og slank og vokser fint innimellom andre stauder uten å trenge støtte.

Det er et par somre siden jeg har hatt fylt Flittig Lise, men da jeg kom over den på et gartneri i nærheten, greide jeg ikke å la den stå, yndig og søt som den er.Her står den i ei koselig terracottapotte i creme mot ei hyggelig lykt i samme nyanser, som jeg forøvrig kjøpte på et loppemarked i vår. På det lille hvitmalte bordet står også ei gammel sinkbalje, mens den gamle sinkkanna under bordet fikk vi fra en gård i nærheten i fjor, fordi de gamle eierne skulle flytte.

Himmelblå med luftige skyer, vimpel i frisk bris, blomster og hvitmalt treverk.

                  Nyt sommeren og kos deg!  Det skal jeg prøve å gjøre så godt jeg bare kan. :-)

                  Klemmer fra Trine