Det gjelder å se det positive i det...

Denne helgen har vært preget av spade og hagehansker, støvler og regnbukse. I går kom nemlig graveren og har gravd langs en ny husvegg hos oss, slik at muren etterhvert blir ny. Jeg har alstå hatt kniven på strupen, og plantene i et av sommerens mest beundrede og vellykkede bed måtte bare opp før gravemaskinen gjør det på sin egen måte. På lørdag striregnet det hele dagen, og man fikk testet regntøy og sydvest om det holder tritt mot vann. Ei svigerinne synes jeg var like gal som hennes mann som syklet Birken i regnværet, der jeg stod med gjørme langt oppover støvlene, og helt ugjenkjennelige brune og jordtunge hagehansker.
Noen få fordeler er det faktisk med å måtte grave opp frodige etablerte bed (tro det eller ei); nemlig at man kan ribbe plantene for blomster med god samvittighet og pynte med inne!








I den hvite mugga har jeg nå en raus bukett med lyse rosa herlige roser plukket fra den kanadiske rosebuksen Martin Frobisher. Den har fått fart i veksten denne sesongen, og har blitt omtrent halvannen meter høy nå. Håper inderlig den takler flyttingen . Det blir forhåpentligvis bare for noen uker, så skal jeg sette den tilbake.

Glassverandaen er et rom i huset vårt som er som skapt for avslapning og trivsel. Her trives jeg godt, og trivselen ble bare enda større med en deilig lysrosa rosebukett på bordet.

Disse herlige legestokkrosene (Althaea officinalis L) er årets nykommer og positive overraskelse. Frøene ble faktisk kjøpt på impuls fordi de så så lekre ut på bildet på pakningen, og de lever absolutt opp til forventningene. Så skjønne rosanyanser i hver enkelt vakre blomst som sitter enkeltvis oppover stengelen.

En hyggelig bukett stokkroser i sinkkanne til spisestuebordet.

Hornfiolen min stod så fint i blomst i bedet der den vevde seg inn i en blomstrende rose. Da både rose og hornfiol skulle flyttes, fikk jeg violfrøstjerne i vase innendørs for første gang. Det å flytte voksested er som regel en påkjenning for planta i seg selv, og det kan være vanskelig for en så høy plante å holde hele den saftspent og struttende. Å skjære bort blomsten er derfor bare en fordel, og speilet i stua vår ble glad. :-)

Ønsker alle fine høstdager nå som vi møter den første høstmåneden. Ha det fint! Klem Trine